Det var hverken Christoffer Columbus eller Leiv Eiriksson som oppdaget Amerika, nei, det var onkel Kåre!
Eller, … det var i hvert fall han som forsto hvor omfattende den norrøne aktiviteten på det nye kontinentet faktisk hadde vært. Det skriver han om i bøkene «Lykkelige Vinland» og «Vestover før Columbus». Kåre Prytz og Helge Ingstad hadde helt ulike meninger om hvor Vinland lå, hva navnet betydde og hvor stor utstrekning det hadde.
Pave Urbans (pave fra 1362 til 1370) kart fra 1365 som Columbus nevnte i sin egen dagbok, viser at det fantes god kunnskap om et land eller «øyer» på den andre siden av havet. Kartet viser at norrøne seilere hadde vært helt ned til Bahamas-øyene.
Kartet stammer fra ekspedisjonsberetningen «Inventio Fortunatæ» («Reisen til Lykkelandet»; 1360-1364) skrevet og tegnet av en engelsk geograf som var med på turen.
Fra side 80 i «Vestover før Columbus» skriver Kåre:
Den franske skribenten Phillippe de Mezières, som besøkte Norge i 1360, det året ekspedisjonen Inventio Fortunatae dro, og i 1366, to år etter at ekspedisjonen kom hjem, skriver om Norge i to av sine bøker om reiser, blant annet (i 1389) «… derfra dro de til kongedømmene Norge, Sverige og Danmark. De fikk vite at den ene av kongene, han av Norge, hadde et enormt stort rike. Og at deler av det var en øy i havet, så fjern fra Norge, og bortenfor Grochlant (Grønland) at noen skip han sendte dit for å kassere inn skatt av sine undersåtter, brukte tre år på reisen fram og tilbake».
Paven fikk deretter (i 1365) verdens første kjente kart over Amerikas nordlige østkyst. Dette kartet hadde Columbus med seg da han på vegne av det spanske kongehuset «oppdaget» Amerika i 1492, som i virkeligheten var Cuba og Bahamas mens han trodde han hadde kommet til India.
På senere kart går navn som Norumbega og Wingan de Coe igjen i flere hundre år.