Samlet analyse av 73 studier

Den siste og mest omtalte studien, Sanches-Bayao & Wyckhuys (2019) har tatt for seg alle overvåkingsserier av insekter som er publisert det siste 40 årene. Etter å ha sortert bort publikasjoner som kun omtalte enkeltarter, utbruddsarter eller fremmede arter, satt de igjen med 73 studier av endringer i artsrikhet eller tetthet av insekter. Det var en overvekt av studier fra Europa og USA og nesten ingen studier av gruppene Diptera (fluer og mygg), Orthoptera (gresshopper) eller Hemiptera (teger, sikader og bladlus).

De fant dramatisk hurtige nedganger i mengden av insekter. Trenden tyder på at 40 prosent av verdens 30 millioner insektarter vil være utdødd om bare noen tiår.

Antall insektarter som viser tydelig tilbakegang ble beregnet til 41 prosent. Hastigheten insekter dør ut med er åtte ganger raskere enn for pattedyr, fugler og reptiler. Hvert år mister planeten 2,5 prosent av sin insektbiomasse.

Blant landlevende insekter er sommerfugler (Lepidoptera), vepser og bier (Hymenoptera) og gjødselbiller (Coleoptera) sterkest rammet. Men også vannlevende grupper som vårfluer går tilbake. I Belgia og Nederland har insekter dødd ut med 0,2 – 1,7 arter hvert femte år siden 1950. En art som sitronsommerfugl regnes nå som sterkt truet i Nederland.

Når insekter dør ut, drar de mange andre arter med seg, blant annet de spesialiserte parasittene. Blant biene (208 arter i Norge) er rundt 30 prosent parasitter og gjøkbier, som vil forsvinne hvis vertsarten blir borte.

Sanches-Bayao & Wyckhuys (2019) delte årsakene til utviklingen i fire hovedpunkter:

  • Rundt halvparten av studiene peker på habitatendring (ødeleggelse av leveområder) som hovedårsak.

  • Forurensing er nummer to med 25%.

  • Diverse biologiske faktorer 18%.

  • Klimaendringer 7%.

Landbruket peker seg ut som en sterk bidragsyter. Dette gjelder både habitatendringer, forurensing gjennom sprøytemidler og biologike faktorer som spredning av parasitter, sykdom og arter som brukes i biologisk kontroll. Landbruket står også for omlag 20-25% av utslippene av drivhusgasser.

«A rethinking of current agricultural practices, in particular a serious reduction in pesticide usage and its substitution with more sustainable, ecologically-based practices, is urgently needed to slow or reverse current trends, allow the recovery of declining insect populations and safeguard the vital ecosystem services they provide» (Sanches-Bayao).

Neste.