Samlet analyse av 73 studier

Den siste og mest omtalte studien, Sanches-Bayao & Wyckhuys (2019) har tatt for seg alle overvåkingsserier av insekter som er publisert de siste 40 årene. Etter å ha sortert bort publikasjoner som kun omtalte enkeltarter, såkalte utbruddsarter eller fremmede arter, satt de igjen med 73 studier av endringer i artsrikhet eller tetthet av insekter. Det var en overvekt av studier fra Europa og USA og nesten ingen studier av gruppene Diptera (fluer og mygg), Orthoptera (gresshopper) eller Hemiptera (teger, sikader og bladlus).

De fant dramatisk hurtige nedganger i mengden av insekter. Trenden indikerer at 40 prosent av verdens 30 millioner insektarter vil være utdødd om bare noen tiår. Hvert år mister planeten 2,5 prosent av sin insektbiomasse.

Sterkest rammet er landlevende insekter som sommerfugler (Lepidoptera), vepser og bier (Hymenoptera) og gjødselbiller (Coleoptera). Men også vannlevende grupper som vårfluer går tilbake. En art som sitronsommerfugl regnes nå som sterkt truet i Nederland.

Når insekter dør ut, drar de mange andre arter med seg, blant annet de spesialiserte parasittene. Blant biene (208 arter i Norge) er rundt 30 prosent parasitter og gjøkbier, som forsvinner når vertsarten blir borte.

Sanches-Bayao & Wyckhuys (2019) delte årsakene til den negative utviklingen i fire hovedpunkter:

  • Rundt halvparten av studiene peker på ødeleggelse av leveområder som hovedårsak.

  • Forurensing er nummer to med 25%.

  • Diverse biologiske faktorer 18%.

  • Klimaendringer 7%.

Landbruket peker seg ut som en hovedaktør. Dette gjelder både ødeleggelse av leveområder, forurensing gjennom bruk av sprøytemidler og biologike faktorer som spredning av parasitter, sykdom og arter som brukes i biologisk kontroll. Landbruket står også for omlag 20-25% av utslippene av drivhusgasser.

Neste.