Penger til humlene

Åkerhumle Bombus pascuorum hann på rødkløver.
Åkerhumla er den aller vanligste av humleartene i slåtteenga. Den er lett kjennelig på oransjebrun pels både på for- og bakkroppen. Rødkløveren har stor nytte av åkerhumla, fordi tunga hos denne humla er så lang at den når helt ned til bunnen av blomstens kronrør. Foto: Tor Bollingmo.

Norske humler,  sommerfugler og andre insekter og planter, nyter nå godt av myndighetenes satsing på stell av slåtteenger. Slåtteenger er frodige enger av gress og blomsterplanter som er avhengige av en årlig slått for at artene skal trives der. Når enga høstes bare en gang i året, gjerne meget sent på sommeren, vokser den opp like fin igjen neste sommer. 

Det er blitt mye mindre slåttemark i Norge etter at produksjonen av gras til husdyr ble basert på bruk av maskiner og kunstgjødsel. Mange verneverdige planter og insekter er avhengige av slåttemark og årlig slått for å overleve. Blant disse er våre sjeldneste humler som kløverhumle og slåttehumle.

– Man skal absolutt ikke gjødsle med kunstgjødsel. Graset må slås nokså seint og deretter fjernes. Det er det viktigste, sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet Sissel Rübberdt til NRK Trøndelag.

Humler, tambier og villbier står for det meste av pollineringen av ville planter og avlinger av frukt, bær, oljevekster og grønnsaker.

– Dette er en ekstra god grunn til å ta vare på slåttemarker. Det er viktig å bevare en stor rikdom av arter som kan utføre den viktige pollineringstjenesten sier Ellen Hambro som er direktør for Miljødirektoratet.

Direktoratet oppfordrer grunneiere med slåttemark til å søke om støtte til å ta vare på artsmangfoldet.

Les saken fra NRK Trøndelag her.