Norsk produksjon av honning er avhengig av friske og sterke honningbier. Norge er et av de landene i verden som har færrest alvorlige biesykdommer. Men for å opprettholde denne statusen kreves en intens og konstant overvåking av alle deler av tambienes liv. Enkelte biesykdommer kan overleve som sporer skjult i honning som importeres fra utlandet. Sporene er helt ufarlige for mennesker, men kan være katastrofale for birøkterne. Derfor advarer vi nå mot spredning av honning ute i naturen. Advarselen gjelder all honning. Honning og honningvann på fóringsplasser for humler og andre insekter, kan bli plukket opp av arbeiderbier og fraktet hjem til kuben. Etter oppfordring fra Norges birøkterlag vil vi derfor fraråde all bruk av honning som ingrediens i fóring av insekter. Vi endrer også tekstene i oppgavene her på Humleskolen, slik at honning ikke lenger anbefales. Det finnes mange gode alternativer som kan brukes som mat og lokkemidler for insekter. Fortsett å lese Ikke gi honning til insektene! →

Humleåret 2015 startet veldig tidlig i Sør-Norge. Det så ut til å kunne bli nok en rekordvarm sommer. Så kom regnet. Spesielt Øst- og Sørlandet fikk en kald og fuktig forsommer. Utviklingen var slett ikke bra for insektene. Men så skjedde det uventede. Kanskje hadde den rekordvarme sommeren i 2014 lagt grunnlaget for en overraskelse? Våre sterkest truede humler fikk nemlig den beste sommeren som er registrert til nå. Humlearter som har vært regnet for å være på utryddelsens rand, opptrådte plutselig i mengder enkelte steder. Mange dagsommerfugler fikk også en knallsommer. Utover i august myldret det av nesle- og tistelsommerfugler, dagpåfugløyer og admiraler, i tillegg til mange andre arter over store deler av Østlandet. Selv om det store bildet er mer sammensatt enn som så, ble denne insektsommeren tross alt forbløffende god. Særlig for de rødlistede humleartene. Fortsett å lese Forbløffende god insektsommer →

Vinteren 2013/14 tørket store deler av den urgamle kystlyngheia ut. Denne vinteren var den tørreste som noensinne var målt flere steder i Midt-Norge, og førte blant annet til flere dramatiske lyngbranner på Trøndelagskysten. Selv om lyngplantene nå har begynt å lage nye, grønne skudd langs kantene av lyngtuene, domineres utviklingen av flere dramatiske tendenser. For det første skjer den nye veksten  svært langsomt, slik at en fullstendig fornyelse av lyngheia vil ta minst 5-6 år. For det andre rykker hurtigvoksende gress og urter inn i landskapet med rekordfart, slik at lynghei uten skjøtsel aldri vil bli den samme igjen. Observasjoner i Froan naturreservat på Frøya sist helg viser dessuten at konsekvensene for de kystlevende humlene allerede er meget betydelige, på grunn av manglende blomstring på røsslyng forrige høst. Akkurat slik vi forutså for et år siden. Fortsett å lese Mye færre humler i kystlyngheia →

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene innen forskning på kommunikasjon mellom planter og insekter de siste årene, er oppdagelsen av humlenes «sjette sans».  Planter og bier er kjent for å bruke flere typer signaler når de kommuniserer med hverandre.  Nylig ble det oppdaget at også elektriske signaler inngår i denne «praten» mellom blomst og humle. Begge parter har stor nytte av det elektriske forholdet. Fortsett å lese Elektrisk forhold mellom blomster og humler →

Endelig myldrer det av humler. Det gjelder bare å vite hvor man skal se etter dem. Denne våren har vært både varmere og kaldere enn normalt, og tørrere og fuktigere enn vanlig, alt etter hvor i landet man bor. Det har gitt noen rare utslag, blant annet et lite antall rekordtidlige arbeidere i lavlandet i Sør-Norge. Andre steder har våren til tider vært veldig fuktig og kjølig, men jevnt over er det ganske tidlig vår.  I Trøndelag blomstrer løvetann og lønn 5 – 10 dager tidligere enn i et gjennomsnittsår, noe som har gitt masse ekstra energi til mange humledronninger i første halvdel av mai.

Fortsett å lese Nå myldrer det av humler →

For enkelte spesialiserte sommerfugler starter sesongen allerede i månedsskiftet februar – mars. Men aldri tidligere har de første vist seg så tidlig som i år. Et par av de typiske mars-artene er rapportert allerede første uke i februar. Det skyldes bølger av varmluft i kjølvannet av de kraftige stormene. Fortsett å lese Sommerfugler i vinterland →

Pollen fra bier og humler i gamle museumssamlinger har nå gitt forskerne svar på noen meget viktige spørsmål innen vern av truede arter. Til nå har man trodd at generelt vern og skjøtsel av naturlige tilholdssteder, gjerne kombinert med tilsåing av enkelte lokale villblomster, har vært det beste tiltaket for å hindre at sjeldne bier forsvinner. Nå viser det seg at dette ikke er tilstrekkelig. De artene av ville bier og humler som har gått sterkest tilbake, er helt avhengige av spesielle vertsplanter. Dette er nettopp de vertsplantene som også har gått sterkest tilbake.

I tillegg er det de bieartene som har senest flygetid og som lever av sent blomstrende planter, som er hardest rammet. Bestander av sjeldne villbier og humler må derfor beskyttes gjennom helt spesifikke tiltak med henblikk på den enkelte artens viktigste næringsplanter. Ifølge de nederlandske forskerne trengs det planting og skjøtsel av helt spesielle plantearter for å redde de sjeldneste biene. Fortsett å lese Støvete bier – viktige svar →

Selv om viktige sammenhenger ofte kan være enkle å forstå, trengs det noen ganger tabloide virkemidler for å få folk til å legge merke til dem. Derfor valgte vi å gripe til «monster-overskrifter» i beskrivelsen av situasjonen for verdens arter og økosystemer. 

Dette foredraget hadde tittelen «Verdens matproduksjon i humleperspektiv», og ble holdt under den kombinerte jubileumskonferansen for Naturvernforbundet og lokal- og fylkeslagssamlingen  i Trondheim 25. oktober 2014.

* Et faktum er en sannhet med grunnlag i virkeligheten (Wikipedia).

Den fem monsterfaktaene har fått hver sin side. Du kan finne dem både i menyene og ved å klikke her. Hver side har sine egne kilde-henvisninger.

Monsterfaktum 1: Artene dør ut.

Monsterfaktum 2: Økosystemene forsvinner.

Monsterfaktum 3: All mat er arter.

Monsterfaktum 4: Monokulturer er monsterkulturer.

Monsterfaktum 5: Alarmen har gått.

Mer enn 300 døde humler ble nylig funnet på et lite område med bare seks blomstrende lindetrær i Trondheim. Trærne står ved hovedinngangen til NTNUs bygninger på Dragvoll. Oppe i trærne var ytterligere flere hundre humler i full aktivitet med å nyte den giftige nektaren. Ingen vet sikkert hvorfor lind er så dødelig for humler, men slik dødelighet er kjent både fra andre land i Europa og fra USA. 

Humledød på lind rapporteres nå fra mange steder i hele Sør-Norge. I verste fall kan det bli nødvendig å fjerne tusenvis av nylig plantede parktrær både i Trondheim og  andre steder i Norge. Humler og bier bidrar til produksjonen av mat og blir utsatt for stadig flere trusler.

Tor Bollingmo (tekst og foto).

Disse rundt 40 år gamle lindetrærne ved Dragvoll campus i Trondheim dreper kanskje så mye som tusen humler hver eneste sommer. Foto: Tor Bollingmo.

Også tidligere er det observert store mengder døde humler under lindetrærne ved universitetssenteret på Dragvoll. Derfor ble trærne undersøkt på nytt søndag 27. juli. Under trærne ble det funnet døde humler både på den steinlagte gangveien og ute på plena. En rask opptelling viste minst 210 døde humler på gangveien og mist 50 ute på plena, der humlene var vanskeligere å oppdage. Totalt ble det estimert minst 300 mer eller mindre inntørkede humler bare på dette lille området. For senere undersøkelser ble det samlet inn 100 eksemplarer. Førsteinntrykket tydet på at det stort sett dreide seg om arbeidere og hanner av lys jordhumle Bombus lucorum. Lind blomstrer over en ganske lang periode og lindetrærne ved Dragvoll tar trolig livet av rundt 1000 humler hver eneste sommer. Fortsett å lese Dødelig lind →

Den siste vinterens ekstreme tørke og vind har ført til uttørking av lyngheiene langs store deler av kysten. I Midt-Norge er nesten all røsslynghei fullstendig brunsvidd. I tillegg er det store tørkeskader på blåbærlyng, tyttebær, einer og furu. Landskapet i Midt-Norge bærer sterkt preg av denne frysetørken. På øyene i Hitra og Frøya kommuner er røsslyngheiene inntil videre ødelagt over enorme arealer. I Froan landskapsvernområde ute i havet nord i Frøya kan skadene allerede være uopprettelige. Naturforvaltningen vurderer nå om kystlynghei skal få status som «Utvalgt naturtype» fordi den er truet. Bakgrunnen er at mer enn 80 prosent av lyngheiene langs norskekysten er forsvunnet på grunn av opphør av beite, manglende skjøtsel, moderne jordbruksmetoder og nedbygging. Denne naturtypen er leveområde for mange sjeldne plante- og  dyrearter, blant annet kysthumla.

Tor Bollingmo (tekst og foto).

Fjorårets røsslyng er helt brunsvidd etter vinteren og mange steder er lyngrabbene tilsynelatende helt døde. Noen steder skyter det opp nye og friske skudd fra lyngrøttene, men det vil ta flere år og flere gunstige vintre å bygge opp igjen kystlyngheiene. Dette bildet er tatt i Froan landskapsvernområde 28. juni 2014. Foto: Tor Bollingmo. ©

Klikk på bildet for større utgave.

Branner, vind og tørke

Sist vinter ble dramatisk. De store brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya fikk stor oppmerksomhet. Mange hus og bygninger gikk tapt. Årsaken til flere av brannene var knusktørre lyngheier. Fortsett å lese Store klimaskader på kystlynghei →